Dette må rederier vite om biodiesel

FAME er ferskvare
– Biodrivstoff er fryktelig artig, men det er et produkt fra den biologiske verden. Du må være mer oppmerksom enn med vanlig fossil diesel, sa Knut Skårdalsmo, grunnlegger av Skaardalsmo Fuel Consulting (SFC) og drivstoff- og motorspesialist.
På forumet tok han et dypdykk i forskjellene mellom de to hovedtypene biodrivstoff for diesel – FAME (Fatty Acid Methyl Esters) og HVO (Hydrotreated Vegetable Oil). Råvarene kan være de samme, men produksjonsprosessen og dermed sluttproduktene er forskjellige.
– FAME er «ferskvare» og maksimal anbefalt lagringstid er seks måneder. HVO er minst like lagringsstabil som konvensjonell fossil diesel, som vil si at den kan lagres i flere år. HVO har også bedre drivstoffegenskaper fordi den får en kjemisk struktur som ligner mer på fossil diesel og dermed tåler både lagring og kulde bedre.
Likevel er FAME den vanligste typen biodrivstoff for diesel. Dette er fordi den er enklere, billigere å produsere og finnes i større volum, forklarte Skårdalsmo.

Når kulden kommer
Et sentralt spørsmål å stille, er om det er mulig å sikre problemfri drift gjennom vinteren med biodiesel. Dette mener eksperten:
– Tja. Kulde er et problem. Når temperaturen faller under tåkepunktet, begynner voks i dieselen å krystallisere. Drivstoffet blir grått og tåkete, og krystallene kan etter hvert tette filtrene.
I FAME starter utfellingen allerede ved 4 til 5 grader over tåkepunktet og en del av disse utfellingene må varmes opp til 40 til 50 grader før de igjen blir flytende. Dette i motsetning til voksutfellinger i fossil diesel som går tilbake til flytende form når temperaturen kommer over tåkepunktet.
Skårdalsmo la til:
– Løsningen er å øke temperaturen. Når dieselen blir varmere, løses krystallene opp igjen. I praksis kan det bety å varme opp tanken eller ta drivstoffilteret inn i varmen.

Advarer mot dieseldyr
Frank Peder Hansen, salgssjef i CJC Filter Systems, tok på forumet for seg filtrering og forebygging i drivstoffsystemer. Han pekte på vann og partikler som de største utfordringene – særlig ved bruk av FAME.
Ett av problemene som kan oppstå, er såkalte dieseldyr. Det er mikroorganismer som vokser i overgangen mellom diesel og vann i drivstofftanker og kan danne slam.
– Dieseldyr trenger vann for å overleve. Fjerner du vannet, fjerner du også grunnlaget for problemet. Biocid kan ta knekken på dem, men utfordringen kan komme tilbake.
Ifølge Hansen kan en ny bunkring gi ny grobunn for bakterievekst. Resultatet kan bli slam som tetter injektorer og sliter på dieselpumpen.
Separatorer fjerner store partikler og fritt vann, men ikke emulsjon. Hansen, som selger filterløsninger til slike systemer, mener bedre filtrering er løsningen.
– Hvorfor tar ikke «alle» i bruk filter?
– Ofte handler det om konservativ tankegang – «slik har vi alltid gjort det». I tillegg finnes det mange piratvarianter av filter i markedet, og da kan folk ha dårlige erfaringer, sa Hansen.

Større problem ute
Selv om dieseldyr kan skape store problemer for rederiene, var det få av deltakerne som hadde erfaringer med dette fra drift i Norge. Dieseldyr er mer utbredt andre steder i verden, er inntrykket til maskinsjef André Christensen.
– Jeg jobbet en del i Afrika og i New Zealand tidligere, og der måtte vi være oppmerksomme på hvilken diesel vi fikk. Ofte var dieselen dårlig, med mye vann og dieseldyr.

Vil ha innspill
Nettopp slike erfaringsutvekslinger var noe av bakgrunnen for at Granne forsikring startet Teknisk forum i fjor høst. Tekniske fagfolk i rederiene trengte flere møteplasser for erfaringsdeling – samtidig som forsikringsselskapet ønsket å bidra til færre tekniske skader og driftsproblemer. Maskinskader står for en stor del av sakene de håndterer.
– Granne forsikring jobber mye med skadeforebyggende tiltak, og vi har et stort fokus på at kundene våre skal unngå skader. Det øker oppetiden i fiskeri og operasjon, samtidig som det reduserer skader og skadeutbetalinger, sa Bjarte Vindenes, administrerende direktør i Granne forsikring.
Han utdypet:
– Det er derfor vi blant annet har et program med omfattende beredskapsøvelser og teknisk forum som vi arrangerte i dag. Målet denne gangen var å øke kunnskapsnivået om ulike typer drivstoff og hva rederiene – særlig teknisk personell – må være oppmerksomme på, sa Vindenes.

Matnyttig
Granne forsikring oppfordrer også medlemmene sine til å komme med forslag til tema.
– Vi er åpne for det meste som kan interessere kundegruppen vår – og det er et vidt spekter, sa Erlend Strand Farstad, leder Marin i Granne forsikring.
For maskinsjef André Christensen var dette første gang han deltok på Teknisk forum. Han anbefaler andre å delta ved neste mulighet:
– Teknisk forum er matnyttig og gir tips og triks. Det gir mer objektiv informasjon enn det du gjerne får fra produsentene, som naturlig nok ønsker å fremstille sine egne produkter i et best mulig lys. Her får du et mer nyansert bilde.

Teknisk forum:
• Teknisk forum er en møteplass der fagfolk deler erfaringer, diskuterer utfordringer og får innsikt i aktuelle temaer.
• Forumet er etablert av Granne forsikring for å styrke samarbeidet mellom teknisk ansvarlige i rederier.
• Deltakerne er medlemmer som jobber som maskinister, tekniske inspektører eller i andre tekniske roller i rederiene.
• Målet er erfaringsdeling som kan bidra til bedre skadeforebygging, mer effektive løsninger og tryggere drift.
• Samlingene består av foredrag og diskusjoner med bidrag fra både Granne forsikring og eksterne eksperter.
• Temaene spenner fra skadeforebygging og tekniske krav i forsikring til motor- og maskinteknologi, cybersikkerhet til sjøs og nye drivstoffløsninger.
• Deltakelse fysisk eller på Teams.

Les mer om Teknisk Forum her.